40-års krise?

 Så er det plutselig slutten av januar, og jeg har endret status fra å være en dame i 30-årene, til plutselig å være på 40-tallet. Ikke at jeg merker den store forskjellen. Jeg er egentlig ikke så veldig opptatt av alder. Alder er et tall. Det handler mer om hvordan man har det, og hvordan man tar det :)

Og jeg har det helt strålende!

En som derimot mener han merker forskjell, er Mannen...
Det begynnte med et julebord, og at jeg farget håret relativt heftig rødt...
Jeg er fryktelig A-menneske. Det vil si at jeg er uforskammet våken fryktelig tidlig om morgenen, men relativt tidlig trett om kvelden.
Så da jeg dro på julebord med jobben, satt Mannen hjemme og forventet at jeg kom til å være tilbake i heimen i god tid før midnatt...
Da klokken passerte midnatt, og både 1 og 2 ble han rett og slett noe bekymret. Og da han hørte døren gå opp kl 3 på natten, regnet han med å få hjem en dautrett kone med hodeverk-tendenser og desperasjon etter søvn...
Men jeg var ikke trett. Og hadde ikke vondt i hodet. Jeg var veldig opplagt og kunne fortelle om en fantastisk kveld med fantastiske folk, der denne damen til og med hadde blitt dratt med ut på dansegulvet. Det hører med til historien at jeg overhodet ikke kan danse, og når du i tillegg er klin edru, så er det å kaste seg ut på dansegulvet en bragd i seg selv.
I sengen, med pc´en på fanget satt en lettere lamslått mann.
At jeg i tillegg skulle dra på seilas med en av båtene mine bare noen timer senere, gjorde sitt til at Mannen diagnostiserte situasjonen som en begynnende 40-års krise...

Dagen etter fikk jeg være med Normand Flower å seile fra Karmøy til Fredrikshavn i Danmark. En fantastisk tur i relativt dårlig vær :)

Jeg holdt koken i 24 timer før jeg måtte kapitulere å innrømme for meg selv at jeg ikke er så sjøsterk som jeg vil ha det til :)

Det ble 2 timer over doskåla. (Èn sak er å henge over skåla når den står i ro, men prøv i storm på havet!!...) 
Men når du har kremen av mannskap på broen må det bli en fantastisk tur, uansett vær!

Kaptein Zeemann & overstyrmann Gudmundsen hadde full kontroll i snøstorm og 50 knop vind!

Jeg syntes mer synd på den stakkars losen som kom i losbåt for å føre oss inn til havn i Fredrikshavn! Losbåten forsvant totalt i bølgene innimellom. Men han kom seg heldigvis vel ombord.

Men tilbake til 40-års krisen...

Jeg vet ikke om det var valpen i det øveste bildet som gjorde at jeg ombestemte meg, men min bedre halldel gikk totalt ned for telling da jeg annonserte at jeg hadde bestillt hund.

For i heimen har det vært 3-1 når hund har vært diskutert. Guttene mot meg. Jeg har gitt veldig tyelig beskjed om at det aldri kommer til å skje at det kommer en hund i dette huset.

Om ikke Mannen var skeptisk fra før, så ble han det i alle fall nå!

Så like før jul dro jeg til Gardermoen og hentet hjem vårt nye familiemedlemm Kompis, en strålende flott Labradoodle-valp.

Så her sitter jeg... 

Med en lettere himmelfallen Mann

Et nytt familiemedlemm

Veldig rødt hår

Erfaring som sjømann

Verdens beste jobb

Og en total overbevisning om at "The best is yet to come!"

Kjære Jacob & Bergur; Tusen takk for turen! Dere er best!