Hagemøbler på avveie

I dag har Fru Jenssen fisket hagemøbler opp fra havets bunn... 

Mannen med stor M stod så fint i vinduet i stuen i dag og så utover havet, da det kom en kommentar om at han kunne skimte en av de kjekke rotting-stolene mine nede på havets bunn. Minstemann på 10 kunne konstatere at det faktisk var tilfelle. Mannen (fremdeles med stor M) stod med hendene i lommene (veldig praktisk i en sånn situasjon) og lurte på hvordan vi skulle få den opp igjen? 

Ja, det er i alle fall ikke enkelt fra 2. etasje med hendene i lommene...

Så da gikk fruen ned i garasjen og laget en provisorisk krok som hun festet til en lengre tau. Mannen skulle plutselig hjelpe, men har jeg laget redskapet så skal jeg jammen bruke det selv! (Jeg kunne jo ikke gi han gleden av å få napp, når ideen var min!)

Så jeg kastet min provisoriske løsning utover havet, mens Mannen informerte meg om at det var viktig at jeg fikk godt feste (akkurat som jeg ikke skjønte det, i og med at jeg hadde laget en krok!) Greia var selvfølgelig at han syntes det var pinlig at jeg fant opp den gode patenten mens han fremdeles var i tenkeboksen! 

Jeg hørte noe mumling om at han nesten ville bli sur dersom jeg fikk napp på første forsøk (så da måtte jeg jo bare det!) Kroken sank ned mot stolen, og med en liten bevegelse festet den seg perfekt til stolen, og med skadefro kunne jeg (selvfølgelig ikke så lite stolt!) dra stolen inn mot land og i sikkerhet opp på kaien. Så nå må jeg bare innrømme det: I FEEL GOOD!!!! :-) Stakkars Mannen. Jeg skal skryte litt ekstra av han i dagene som kommer, så vi får bygd opp selvbildet igjen :-) 

Ha en strålende kveld!!