Engler iblant oss

Jeg tror på engler. Jeg tror tror de kan fremstå både synlig og usynlig. 

Jeg tror også at mennesker kan være budbringere fra Gud. 

I bibelen står englene beskrevet som budbringere, som beskyttere og trøstere.

På veggen i gangen min har jeg skrevet et av mine favorittvers fra bibelen:

"Glem ikke å være gjestfrie, 

for på den måten har noen hatt engler som gjester

 uten å vite det" Hebr.13.2

For meg og familien min har dette alltid vært viktig. Helt siden vi giftet oss har vi hatt masse folk, både folk vi har kjent og ikke har kjent på mat og overnatting. Og her en dag møtte jeg en av dem igjen. Og hun er for veldig mange en engel. 

Jeg og Mannen var en tur i Haugesund. I Haraldsgata ligger det en fantastisk bra kaffebar, så vi dro dit for å ta oss en god kopp kaffe. På Totalen jobber noen av norges aller beste barristaer. Vi bestillte oss hver vår kopp med kaffe og satte oss godt til rette i en av salongene. Jeg nyter å bare sitte slik med en god kopp kaffe å studere menneskene rundt meg.  På en barkrakk ved vinduet satt det en mann og snakket høyt med seg selv. Rett bortenfor oss satt det to eldre damer som snakket relativt høylydt. Den ene hadde håret til alle kanter, og en veldig fargerik lang strikkekjole. Litt som tatt ut fra hippie tiden egentlig. Hun snakket høyt om noen veldig dyre, men fryktelig gode medisiner som hun nå hadde begynt å bruke. Jeg tenkte i mitt stille sinn at det var et litt slitent klientell på plass denne dagen. 

De som var på jobb gikk smilende rundt og serverte mat og kaffe. 

En av de ansatte, en ung flott jente var rundt på de forskjellige bordene og tente telys.

Da hun kom til salongen med de to gamle damene, satte hun seg ned i benken sammen med henne med strikkekjolen. Hun snakket med henne som man snakker til en god bestemor, og hørte på hva den gamle damen hadde å fortelle. De bladde i dagens avis sammen, og diskuterte noen av sakene som stod der.

Jeg og Mannen satt der som noen usynlige observatører, og beundret øyeblikket forran oss. 

Da den unge jenten etter en liten stund reiste seg for å gjøre seg ferdig med telysene, kom hun bort til bordet vårt for å høre hvordan kaffien smakte. Og jeg måtte bare spørre om de gamle damene var noen hun kjente godt.

"Å, Kari, det er min gode veninne det", svarte hun. Hun fortalte at hun hadde møtt den gamle damen der på kafeen, men at de nå var blitt gode venner. 

"Jeg vil ikke bare servere kaffe skjønner du", sa hun. "Jeg vil gi kundene mine noe mer!" 

"Jeg vil at de skal forstå at de er elsket, og at de er verdt noen ting!"

Etter å ha snakket med henne en stund sier hun plutselig;

"Dere har jeg sett før forresten!" Vi kunne ikke helt huske det, men vi diskuterte litt frem og tilbake før hun plutselig sier "Jeg har bodd hos dere!"

Hun hadde gått på bibelskole for noen år siden, og på tur gjennom Karmøy hadde hun og noen flere elever lånt huset vårt noen dager. Så mens vi satt der og snakket med denne utrolig flotte varme jenten, streifet skriftstedet mitt på veggen i gangen meg; "...har noen hatt engler som gjester uten å vite det..."

For det var det hun var. For disse menneskene som kom inn der for å kjøpe deilig kaffe og god mat. Som hun sendte gode ord med på veien. Jeg er sikker på at mange av dem tenker  at de har møtt en engel. Og jeg har hatt minst èn i huset mitt!