Spinning

 Så er det januar igjen da. Jeg har ingen nyttårs forsett, men det siste året har jeg trent jevnlig, og forsettet må være å fortsette med det. Jeg er ikke blant de slankeste i landet. Ikke av de høyeste heller... så kombinasjonen er ganske stutt :) "De små og tykke er de koseligste folkene" sier min far alltid. Nå er jeg vel ikke direkte tykk heller, med litt "dryge øve raue" som de sier her. Så for 1 års tid siden fant jeg ut at løpingen på jobb ikke var nok. Så med friskt pågangsmot meldte jeg meg inn på treningssenteret "SKOI". 

De kan prøve hvem som vil, men det er ikke enkelt å være fersk i "treningsjungelen" Gule timer, blå timer, Zumba, Step, Bosu, Pilates, MRL?

Greia blir at du må prøve alt for å finne ut hva det er... ikke alltid med like stor suksess. 

"Fettbrenner" var jo en direkte definisjon på det jeg faktisk var på jakt etter, så jeg meldte meg på. Jeg var på plass i god tid for å være garantert plass helt bakerst. Jeg ville vekke så lite oppmerksomhet som mulig, så da tenkte jeg dette måtte være den perfekte plassering. 
Jeg elsker å trene når jeg først kommer i gang, så jeg stod der bak å smilte med meg selv under oppvarmingen... uvitende om hva som ventet... 
Å snakk om fettbrenner!!! For et tempo! Jeg hadde full jobb med å plassere armer og ben der de vistnok skulle være, og følte jeg sprang etter de andre, men alltid 4 takter etter. Jeg måtte bare beundre de stramme rumpene fremfor meg som ikke så ut som de hadde gjort noe annet enn å brenne fett de siste 90 døgn... 

Å så skjedde det som gjorde at hele poenget mitt om å stå bakers bare ble en tåpelig teori... Jeg flata rett ut. Ramla så lang jeg var! For det var ikke bare jeg som stod bakerst. Det gjorde også diverse stativ med matter. Om midt i iveren etter å brenne fett klarte jeg å bli overfallt av et av stativene. Så der lå jeg da. 163 cm utrent kropp strødd utover gulvet. Å hva gjør man da? Det er jo bare teit å late som ingen ting!! Jeg mener; lokalet er jo pepret med speil på alle kanter.  Jeg fikk totalt latterkrampe! Jeg så det hele for meg i sakte film. Å om de andre ikke fikk til trinnene denne timen, så fikk de seg i alle fall en god latter. 

Så ville jeg prøve spinning. Jeg har aldri vært så glad i å sykle, men å sykle til musikk høres jo veldig hyggelig ut. Også her sørget jeg for å plassere meg helt bakerst. Det som jeg fant ut var ok med spinning, er at du til en viss grad faktisk kan styre selv hvor hardt du vil jobbe. Så jeg satt der bak, glad og fornøyd og syklet i både "oppover"- og "nedoverbakker". 
Jeg kikket litt rundt meg, og til høyre for meg registrerte jeg at det satt en god og fyldig kropp. På spinning sitter du litt fremoverbøyd, så jeg så ikke ansiktet. Jeg tråkket videre og tenkte i mitt stille sinn at "det der var ei dryge rau". Lettet over at det ikke bare var veltrente, slanke folk som var i salen. Jeg snudde meg en gang til, og holdt på å dette av sykkelsetet da jeg oppdaget at personen med den "dryge raua" var meg selv... Jeg satt vedsiden av en stor speilvegg, og så rett på mitt eget speilbilde!

For i min iver etter å sørge for og sitte langt bak, kombinert med et en uvanlig høy puls, hadde jeg ikke sett speilet...

Nå har jeg prøvd det meste av timer, og til tross for knall & fall (og mye latter) Det er utrolig gøy!! Jeg har ennå tilgode å være sur etter en trening. Jeg tror rett og slett det er en umulig kombinasjon!