Translate

søndag 31. juli 2011

Ripsgelè



 I dag har jeg saftet og syltet. Det er noe jeg koser meg med hver eneste sommer. Det er fantastisk når vinteren kommer, og vi kan hente noe av sommeren ut av kjøleskapet eller fryseren! I går var jeg en liten tur inne på hytten til foreldrene mine, og der hadde min mor, far og tante hentet nesten 2 bøtter med ripsbær til meg, klar til å saftes og syltes :-) 
Så i dag har jeg prøvd meg på noe nytt; Ripsgelè. Og det ble veldig bra! Så nå deler jeg oppskrift og fremgangsmåte med deg. 

Du trenger:
Ripsbær
2 dl vann pr kg rips
1 kg sukker pr liter ferdig saft
Bærene og 2 dl vann pr kg bær has i en saftkoker og dampes til bærene blir møre. (Dersom du ikke har saftkoker kan du koke bærene i en vanlig gryte. Ha da de 2 dl med vann pr kg bær sammen med bærene i gryten.)
Når bærene er ferdig kokt presser du så mye saft som mulig ut av dem. Jeg bruker en potetmoser.
Sil av stilker og bær. Jeg bruker en saftsil og lar det stå å renne av i minst 1 time. Du kan også bruke et klede/kjøkkenhåndkle.


 Etter at du har silt av stilker og bær, måler du opp hvor mye ferdig saft du har og heller dette over i en gryte.
 Ha i 1 kg sukker pr liter ferdig saft. Rør om og kok opp. La dette småkoke til det tykner. Min småkokte i ca 1 time. Bruk en skje til å fjerne skum som samler seg på toppen i gryten.
Når blandingen har tyknet* heller du den over på rene og varme glass. Når glassene med gele er avkjølt, settes de i kjøleskap eller et annet kjølig sted.

(*Et godt tips for å sjekke at blandingen er tykk nok, er å ta "gele testen" Ta en spiseskje med ripssaft på en tallerken. La dette avkjøles og dra en finger gjennom saften. Dersom saften renner tilbeke, og ikke etterlater seg en "vei" må den koke litt mer.)

I tillegg til ripsgelè, lagde jeg også råsaft av rips og rørt jordbærsyltetøy. Oppskriften på saften får du ved å trykke på linken. Oppskrift på rørt jordbærsyltetøy skal du få en annen dag :-)
Så da er det bare til å sette igang:-) Og del gjerne ut! Hadde ikke du blitt fryktelig glad dersom noen kom å ga deg et glass med hjemmelaget ripsgele kanskje? :) 
Med ønsker om en fantastisk flott uke!

fredag 29. juli 2011

Så takknemlig!

 Da var det bare  noen dager igjen av ferien. Ute er det kald vind, og ferien har stort sett bestått av dårlig vær. Nå kunne jeg irritert meg over været, men jeg gjør ikke det. I går ordnet jeg i huset, tørket støv og ryddet. I dag tok jeg med minstemann og en venn inn på hytten til foreldrene mine for å hente rips. Vi stoppet på veien og kjøpte oss softis og koste oss.
 Og med alt som skjer i landet vårt for tiden, så er jeg så takknemlig at jeg kan bruke dagene for de rundt meg. For livet er ingen selvfølge, det har vi sett så fryktelig godt den siste uken.
 Så mens jeg ryddet i huset og vasket på klær i går, så tenkte jeg på hvor fantastisk heldig jeg er! Joda. Klart jeg er lei av og til, av både mann, barn og husarbeid. Av og til føler jeg at jeg ikke får puste med tanken på alt jeg skal få tid til. 
Og jeg kan irritere meg grenseløst av skittentøy som ikke blir lagt der det skal, sokker som ligger i en vrengt klump i skittentøykurven, brødsmuler som flyter på benken når guttene har funnet seg mat, lekser som ikke blir gjort når de skal, lange kvelder når Mannen altfor ofte er opptatt med møter og jobb. 

Men så takknemlig jeg er!!  
Jeg kan bre dynen rundt guttene mine hver kveld, si at jeg er glad i dem å synge "Kjære Gud Fader i Himmelens slott, takk for i dag, jeg har hatt det så godt!" Jeg har noen jeg kan smøre matpakke til å rydde opp etter! Og jeg skal nyte hvert øyeblikk!
Så får vær være vær, og rot være rot. 
Der er tross alt andre ting i livet som er viktigere og har større verdi!!
God helg!

tirsdag 26. juli 2011

Fakkeltog

I Byparken, klar til avgang
 I dag har jeg gått i fakkeltog. Det var en sterk opplevelse! 15 000 mennesker gjennom Haugesunds gater for å vise at vi står med dem som har det vondt!
Gjennom Haraldsgaten

På Rådhusplassen
Han kan ha regnet og kalkulert på kunstgjødsel og diesel han fyren, men han har kalkulert fryktelig feil i en ting; ryggraden og samholdet til oss som bor i dette landet!

"Så blir de da stående disse tre; TRO, HÅP & KJÆRLIGHET. Men størst av dem er KJÆRLIGHETEN!"

søndag 17. juli 2011

100 Cupcakes på kjøkkenbenken

Hver eneste sommer inviterer vi familie og venner til grillfest på kaien. Det er like kjekt hvert eneste år, og de 2 siste årene har vi tilsammen vært 100 små og store som har kost oss med god mat og godt lag. Dette året ville minstemann på 10 år bake cupcakes sa han. Disse skulle han selge til inntekt til et fadderbarn prosjekt som noen venner av oss som er misjonærer, driver i Argentina. Dette prosjektet sørger blant annet for klær og skolegang til mange fattige sarn, som ellers ikke ville hatt mulighet til å gå på skole.
Så da var det bare til å sette i gang å bake! 

Til disse cupcakene satte jeg sammen to forskjellige oppskrifter som er veldig enkle, og det gjør disse utrolig lette å lage. 
Jeg bruker oppskriften på eplekake med vaniljesaus og smørkremen fra Cupcakes

Oppskriften på eplekake med vaniljesaus er super å bruke også til muffins! Da kan du bruke 1/2 av røren til cupcakes og den andre 1/2 til muffins med eplebiter. Da deler du et eple inn i båter, deler båtene i to på tvers, og har èn bit i hver muffin. Deigen fordeles lett i formene ved hjelp av 2 spiseskjeer.  Eplene trykkes lett ned i deigen, men ikke trykk dem for langt ned. Det ser penest ut når eplene synes. Stekes på 175 grader i ca 15 min, eller til de får en fin gyllen farge. Dryss over melis før servering.
Til cupcaks skal du ikke ha i eplebiter. Pynt med smørkrem når kakene er avkjølt.

Minstemann solgte Cupcakes som bare det, og han fikk inn bestilling på leveranser til diverse bursdager, så da er det ikke lenge til vi må frem med kjøkkenmaskinen igjen å piske opp noe mer smørkrem :-)

mandag 11. juli 2011

På havets bunn 2

Dette er yachten vår. En Hansvik 16,5 fot. Nå kunne jeg jo retusjert bildet så det så ut som om båten lå idyllisk til ved kaien eller ute på havet i solnedgangen, men det hadde vært noen mil fra sannheten, og det hadde ikke vært helt snillt. Båten på sjøen i fjor sommer. Vi tar ikke lange turene med den, men koser oss med å tøffe rundt i skjærgården her på Karmøy. Men brått tok glea slutt...

Det hadde seg sånn, at sommeren i fjor ikke akkurat var så veldig bra her vestpå, og for å få båten bort til båtopptrekket, må Mannen ut på det åpne hav. Og med mye vind blir det store bølger, så da må han liksom vente på det rette øyeblikket.
Og det gjorde han. Mannen. Han ventet til oktober. (Der var sikkert noen rette øyeblikk før dette også, men det er jo andre ting det skal klaffe med i tillegg til været liksom)

Det var relativt kaldt, ned mot frysepunktet, men blikkstille og flott på havet. Min kjære bror er alltid behjelpelig når båten skal opp, så han festet båthengeren på bilen, mens Mannen tøffet ut med båten.
Jeg syntes gutta fortjente noe godt og varmt når de kom tilbake, så jeg laget brownies og varm kakao og satte meg for å vente.
Og jeg ventet... og ventet...
Etter langt om lenge ringte telefonen. Det var Mannen. "Har vi forsikring på båten?" spurte han. Jeg lo ganske godt, for dette var en sånn typisk Mannen spøk. "Jada", sa jeg. "Men nå kan dere komme hjem å få varme brownies og kakao"
Men Mannen tullet ikke.

Godt inne i båthavna, klar for å bremse på farten, ville ikke gassen lystre. Den satt bom fast. Mannen fikk lettere panikk og prøvde etter alle kunstens regler å få stoppet båten. Men i steden for å gasse ned, fant motoren ut at den ville gi gass. Gassen hadde rett og slett frosset, så nå levde den sitt eget liv. Veldig spennende, men kanskje ikke inne i en båthavn?
Mannen skjønte at dette ikke var veldig lurt, og med et blikk ut av båten (som nå ga full gass med sine 40 hk) så han at kaien kom veldig fort imot.
Og med et brak braste båten inn i kaien, gjode et hopp, og satte kursen ut i havnebassenget igjen. Der stoppet (heldigvis) motoren. Mannen var både mørbanket å skjelven, men like hel, og kunne konstatere at båten fløt.
Men det var ikke bare Mannen som skalv. Det gjorde den ene luken i benken også. Mannen åpnet den opp og fikk en fontene med saltvann i fanget. Det var hull i båten. Et stooort hull.

Vannet fosset nå inn i båten, og med 50 meter å svømme uten redningsvest  (den lå selvsagt hjemme i garasjen) i iskaldt vann, var det best å bli der han var. Og hva tenker en mann på når båten er i ferd med å synke, og han egentlig ikke kommer seg av flekken?? IPhone`n. IPhonen?? For han tenkte at den kom til å bli ødelagt. Han stod å vurderte om det gikk fint å kaste telefonen de 50 metrene inn til land!?!
Er det mulig?!?

Båten hadde nå kraftig slagside, og den ene ripen lå og duppet i vannoverflaten. Mannen måtte klarte opp på ripen som fremdeles var tørr for ikke å havne i sjøen. Med sine lungers fulle kraft brølte han nå på hjelp (dette hadde vært fryktelig morsomt å oppleve, for Mannen er ellers veldig sindig, og jeg kan ikke fri meg fra tanken at han må ha vært litt av et syn!) Inne på land kom et ektepar med en liten hund. De stopper opp, vurderer situasjonen, og roper tilbake "Trenger du hjelp?"
?????? Trenger du hjelp????? Der står Mannen å klorer seg fast i en synkende båt, og de lurer på om han trenger hjelp?? (Det er nå Mannen tror han er blitt offer for "Skjult kamera" eller "Lurt av Karlsen")

Det er da han forstår at det var fryktelig lurt at han ikke kastet IPhonen inn mot land! Han klarer å ringe sin gode venn Mangor som har en fryktelig rask båt. Mangor som er hjemme å nyter middagen, kaster seg i bilen, og på 3 minutt (!!) er han på plass ved det synkende skipet, og Mannen er i sikkerhet.
De får festet an tau i båten, og i det de trekker den inn mot land, går Yachten til bunns. Det er da Mannen ringer å spør om vi har forsikring.

Det er jeg som er finansminister i Heimen, og som er ansvarlig for alle forsikringer. Jeg var fryktelig fornøyd med meg selv som hadde forsikret båten opp og ned i mente, og ringte straks til forsikringsselskapet for å melde fra om det som hadde skjedd. Å joda. Vi hadde forsikring. God forsikring. Båten var forsikret mot brann, mot tyveri, mot skader på andre båter forårsaket av oss, osv. osv. Men forsikringen dekket ikke båter som havnet på havets bunn.

Så nå har vi fått heist den på land og satt den på båthenger med staget ut mot veien. Nå håper vi bare at noen skal bli fryktelig fristet til å hykke båthengeren på kroken, og stikke av med den. For da er den jo faktisk stjålet, og vi får ny båt på forsikringen :-)

Inntil da tøffer vi rundt i gummibåten til eldstemann med en 5 hk Yamaha. Det er bare plass til 2 om gangen i båten, men vi kan i alle fall si at vi har båt. Vi TRENGER jo ikke si at det er en gummibåt :-)

Med ønsker om en strålende sommer!