Translate

lørdag 17. desember 2011

The Christmas shoes

 Til vanlig så er det Mannen som blir beskrevet i forskjellige situasjoner på denne lille bloggen min, men i dag skal jeg gjøre et unntak å henge ut meg selv litt også.
Det er to typer filmer jeg aldri ser; skrekkfilmer og "gråtefilmer" Skrekkfilmer fordi jeg ikke fatter poenget med å skru på TV´en å se på noe som skremmer livet av deg, og "Gråtefilmer" rett og slett fordi det gjør vondt, og at jeg er redd for at vist jeg først begynner å gråte, så vil det rett og slett ikke stoppe.
Men i helgen gjorde jeg et unntak. Min gode venninne Kristine hadde invitert en god gjeng damer i sin beste alder (30 årsalderen og oppover) hjem til seg for å se julefilmen The Christmas Shoes. Jeg må ærlig innrømme at jeg vurderte frem og tilbake om jeg skulle gå eller ei, men følte det ville være ganske feigt å pingle ut, så jeg dro. Så der satt vi i mørket. 17 damer i sin beste alder og mannet oss opp til denne filmen. Filmverten hadde sett filmen før, så klok av skade hadde hun hamstret Kleenex som ble send rundt før filmen ble skrudd på.
Jeg forsynte meg grovt. Jeg tenkte at det var best å ta en god ladning slik at jeg var på den sikre siden dersom det skulle bli som jeg fryktet. Og det ble det. Som jeg fryktet... Allerede etter de 5 første minuttene måtte jeg gi tapt. Det var umulig å holde tårene tilbake. I smug tittet jeg rundt på mine veninner og kunne lettet konstatere at det ikke bare var jeg som slet! Kleenexen ble diskret dyttet inn i øyekroken i et forsøk på å redde både smink og ære. Hallveis ut i filmen var min solide ladning med papir gjennomvåt, så lettelsen var stor da noen endelig tok mot til seg og sendte Kleenexboksen på en ny runde rundt i rommet.  
På ny forsynte jeg meg grovt (men det gjorde mine venninner også!) Da filmen var slutt satt vi der vi 17 damene. Det var nesten komisk. Sminken var oppgitt for lenge siden, rødsprengte utgråtte øyne kikket på hverandre, og på gulvet lå et lass med brukt Kleenex. Så fra gråt gikk det rett og slett over i latter. 
Og jammen var det forfriskende!! Så nå vurderer jeg neste gråtefilm. Jeg må bare sørge for at mannen er på jobb, ungene på skolen, dørene er låst, og alle tror at jeg er på jobb. Så kan jeg sitte her i stuen for meg selv, med min helt egen boks med Kleenex å bare grine i vei. Det er nesten som jeg gleder meg! Kanskje topper jeg hele greiene i ekte amerikansk film-stil med en stor boks is i fanget som jeg trykker i meg innimellom gråte-riene!
Ha en fortryllende filmkveld!

1 kommentar:

  1. Hehe ser det hele for meg. Slike gråtefilmer kan være gode av og til om så for å få rensket opp litt eller få en god latter etterpå :)
    Ønsker deg en hærlig adventskveld
    Klem fra Siv

    SvarSlett